Canon, Kyosei, Binders og meg

Laserprinter gis bort på Brønnøya!!

I fjor på sensommeren falt jeg for et tilbud i en kundeavis fra Binders om en laserprinter fra Canon, som var nedsatt til nesten en tredjedel av opprinnelig pris.

Jeg entret butikken og lokaliserte et helt «fjell» med den annonserte printeren.
På toppen av fjellet var det plassert et skilt med omtale av produktet.
For MAC og WINDOWS sto det på skiltet, bl. annet.

Alikevel spurte jeg for sikkerhets skyld den svært unge mannen som kom for å hjelpe meg å løfte printeren ned fra fjellet og HELE veien ut til bagasjerommet på bilen min:
«Den fungerer for MAC, vel?»

«Javisst», svarte den hjelpsomme,
«men det kan hende du må laste ned de siste driverne fra nettet»

Å laste ned drivere fra nettet har jeg gjort hver gang jeg har flyttet på scanneren min,
så jeg tenkte glatt at DET skulle jeg nok klare hvis det ble nødvendig.

Nyanskaffelsen, som veier 22 kg, ble så kjørt ut til Parkeringsplassen for Brønnøyaboere på Nesøya, der den med assistanse fra sterk sønn ble lastet om bord på «tralla», sveivet over Vendelsundet , dratt og dyttet hele veien opp til toppen av øya, der jeg bor, og plassert trygt i hjemmet.

Ja,  – og du har selvsagt gjettet riktig:
Den fungerer IKKE for MAC.

Jeg har prøvd, selvsagt.
Mine sønner har prøvd.
Andre unge hjelpere har prøvd.
Vi ga opp da vi kom over et brukerforum et eller annet sted,
der noen nerder slo fast at:
INGEN KJENNER TIL AT NOEN NOENSINNE
har fått denne printeren til å virke for MAC.

Åååå, Canon, WE CANNOT!

Som evangelist for merkevare- og omdømmebygging fundert på en sterk og tydelig forretningsfilosofi og delte verdier, har jeg selvfølgelig ikke kunnet unngå å bli dypt og varig fascinert av historien om KYOSEI. Canons «Corporate Philosophy»

Det er også sterkt å lese beretningen til Ryuzaburo Kaku «The Journey to Kyosei», om hans personlige reise fra overlevelse av atombombingen av Nagasaki, som ung arbeider på skipsverft, – til president for Canon, et selskap som under hans ledelse og filosofi ble en bransjeleder. Jeg anbefaler deg å lese den!
En tankevekker på mange måter.

Derfor var jeg litt ekstra fornøyd over
at min nye printer var en Canon.
Litt merkevare-eplekjekk, så og si. WOW!

Litt stas å kjøpe noe fra en produsent som har såpass styr på verdiene sine at de kan artikulere en så tydelig filosofi som
“Living and working together for the common good»
– leve og samarbeide til felles beste. (Kortversjon, les hele på linken over)

Men det hjelper jo lite, og blir ekstra trist, når den fordømte dingsen ikke virker.
Common good? Kyss katta. – Får jeg hjelp til å dra den tilbake til fastlandet, da?
Og gutta på Binders, de hadde nok aldri hørt om Kyosei, antagelig.
Leve og samarbeide?
De hadde ikke engang nok informasjon til å kunne svare meg sannferdig på om printeren jeg kjøpte ville samarbeide med Macen min.
(Selv om de var snille og hjelpsomme og serviceminded)

Hvor jeg vil med dette?

Jo, jeg vil bare nevne et par ting:
1. En refleksjon: – hvis du selger noe gjennom en tredjepart, ser det ut til å være av den største betydning at denne må være i stand til å levere ditt produkt til kunden i overenstemmelse med din forretningsfilosofi og dine verdier.
Canon var i dette tilfelle prisgitt Binders. Det er litt skummelt.

2. En melding til alle PC-folk:
– Ett år gammel, men GARANTERT fullstendig ubrukt Canon Laserprinter
(fortsatt i originalemballasjen) gis bort mot avhenting på Brønnøya.
Jeg orker ikke å dra den tilbake til fastlandet…
– men trille kan utlånes.

Trille

PS. Hvordan noen  i 2011 kan lage noe som ikke er kompatibelt med MAC,
er jo en helt annen gåte…

Dette innlegget ble publisert i Branding, Brukeropplevelser, Innfall og utfall, Omdømmebygging og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar