De Gode Hjelperne II – Jan-Erik

Noen tjenester og produkter kjøper man hver uke, f.eks dagligvarer eller  PT-timer.
Det gir de som tilbyr disse tjenestene anledning til å vise seg som gode hjelpere OFTE,
med kort tid mellom kontaktene. HVIS de har engasjement og pasjon å møte deg med!

Biler, derimot kjøper de fleste av oss bare en gang i blant, for å si det forsiktig.
Bilselgere har liksom ikke det samme «tids-rommet» å virke i.

Jeg kjøpte sist en bil i 2008 – og før det kjøpte jeg en bil i 2004.  Av samme mann.
Jan-Erik Kaare hos Berg Auto på Rud har forandret mitt syn på bilselgere.

For meg, mine barn og venner er Jan-Erik bare kjent som «bilpappa’n»
– hvordan har han blitt det?
Hva gjør egentlig en bilpappa?

Bilselgere er jo som sagt ikke noe man har å gjøre med ukentlig.
Kontakten med bilfirmaet blir jo heller ikke hyppigere av at man attpå til har kjøpt en bil som tikker og går som en klokke.

Dessuten har han bare solgt meg denne bilen, og det er vel ingenting som dermed tilsier at han også skal ta på seg et adoptivforhold av mitt bilhold, men det har han altså gjort.

For meg er bil = Jan-Erik.
Jeg vet ikke hvem jeg ellers skulle ringe til når det «er noe» med bilholdet. Uansett hva. Og jeg har et snev av «bilhypokondri».

Han kommer til arbeidstedet mitt og henter bilen når den skal inn på reparasjon, service eller EU-kontroll, og returnerer den igjen i god tid før jeg må kjøre hjem. Hver gang.

Og han er der når det oppstår kriser.

Jeg står sjokkskadet på en gate i Oslo. Vinduet på bilen er knust og døren smadret med en diger stein som ligger igjen på fortauet. Regnet siler ned og klokka er halv sju på morgenen. Et helt «flyttelass» som bilen inneholdt er borte, tilogmed regnfrakken har tyvene forsynt seg med, så jeg er søkkvåt. Også tårene renner.
Jeg ringer Jan-Erik, han har stått opp, men står i dusjen, melder hans bedre halvdel.
Han ringer deg opp igjen!!

– Hanne, ta det med ro. Nå gjør du følgende.
Så kommer en punktvis liste med tiltak:
– a, b, c, d – og når du er ferdig med det, ringer du til meg igjen, så tar vi det derfra.

Senere samme dag på Rud, loser han meg gjennom verksteder, skjemaer og bilutleiefirma, tauer meg med rundt, til jeg plutselig står der med nøkkelen til en kjekk liten leiebil og får streng beskjed om å kjøre forsiktig.

Senere samme høst.
– Jan-Erik! Skiltene på bilen er stjålet, hva skal jeg gjøre? OK. Her er det du gjør….

Sist gang det smalt, i sommer, var Jan Erik på ferie. Også bilpappaer må ha lov til det.
Jeg skjønte først ikke at det fakstisk GIKK AN å ringe til noen andre.
Etter å ha prøvd å få tak i ham en forgjeves en lang stund, gikk det opp for meg at jeg kunne ringe til forsikringsselskapet. (OK – jeg HADDE  fått meg en smell, da)

De var også gode hjelpere, og på verkstedet som de anbefalte og bestilte time hos,
var det også hjelpsomme, greie mennesker som gjorde det de skulle, når de skulle.
Men bilpappaer var de IKKE.

Da jeg skulle kjøpe den bilen jeg har nå, var jeg litt for tidlig ute med å melde min interesse. Plutselig forelå en hel bunke brosjyrer i 4 farger på glosset papir:
– Hanne, her er din nye bil! Hilsen Jan-Erik.

Økonomien kunne ikke takle det riktig ennå, og jeg sendte en mail tilbake:
Hei Jan-Erik! Jeg kan ikke kjøpe ny bil akkurat nå, men du kan bare slappe av.
Jeg kommer aldri til å kjøpe bil av noen andre enn av deg. Du kommer helt sikkert til å få solgt meg både en og to biler til før du går av med pensjon! 

Hvis du er en bilpappa og ikke en bilselger, SKAPER du altså noe i forholdet mellom varemerket ditt og kunden, som gjør at hun kommer igjen neste gang blir snakk om å kjøpe. Og som bare kan nevne ett sted og en bilselger til venner og bekjente som lurer på hvor de selv skal kjøpe seg bil!

Da jeg kjøpte den første Suzukien i 2004 hjalp Jan-Erik meg med å bli kvitt den tvilsomme doningen som jeg til da hadde kalt bil.

Vi står og ser ettertenksomt på den gamle, også kalt «Ford Fiasko»,
jeg med nøklene til min nye Suzuki og han med mine gamle nøkler.
Plutselig gir han den et tupp i døra,
(da faller det som vanlig av et betydelig flak med rust), ser strengt på meg og sier:
«Sånt som det, vet du, det skulle ikke vært LOV på norske veier, det, Hanne!»

Glade mennesker i trygge og hele biler.
Som ringer til bilpappa’n sin når noe står på, og får den hjelpen de trenger!
ER det muligens hans «motto»?

Jeg vet faktisk nesten ingen ting om Berg Auto.
For meg er det Jan-Erik som ER Berg Auto.
Så lenge han er der, er Berg Auto min faste bilforhandler.